Alt er mulig! Det umulige tar bare litt lenger tid....

Jeg har lenge hatt lyst til å besøke den lokale gapahuken...

Og i helgen dro min kjæreste (bokstavelig) meg opp..

Jeg gråt faktisk de siste meterene opp.....

Men med denne utsikten og noen pølser ser alt lysere ut..

Kompis og jeg foretrekker nok varmere vær
og skal nok vente litt med neste tur...

Men med familien rundt seg kan man klare det meste
og bellønningen er stor.

Selv nå med noen hviledager lover dette godt.

Jeg vil nemlig ha dette stedet som en av premiene

når jeg starter å bygge opp formen igjen.

Nå er det bare å vente på at frosten slipper bakken.