Det har vært så deilig å blogge!
Helt anonym.
Helt hemmelig.
Ja, i hvertfall nesten.
Noen leser faktisk hva jeg skriver
eller ser på bildene.
Interiør..
Familie..
Positivt!
Men livet er ikke bare slik.
Jeg trenger bloggen.
Se det positive i livet.
Snu ryggen til "rotet" og ta bilde av det "pene".
Det har ikke vært lett, men en anelse lettere nå.
Dette hadde jeg:
Nå har jeg sittepute med luft, krykker, bingobandebil og rullestol.
Men....
Jeg har også en god grunn til å fortsette veien frem:
Flott kjæreste og 3 fantastiske barn.
Jeg skal komme frem.
Jeg bare snublet litt på veien.



































